All atferd hos hund er egoistisk – de gjør ALT som lønner seg for dem å gjøre. Lønner det seg å stikke ut fra deg å hilse på andre hunder – så gjør den det! Er det artigere å se på ting som skjer rundt – så gjør den det. Det skal være mer spennende å samhandle med deg, og det skal lønne seg å følge deg istedenfor å følge med på de andre! Når det er mer forstyrrelser enn vanlig, senk kriteriene/kravene dine til det minimale. For så heller å øke raskt hvis det går kjempe bra! Bedre å sette kriteriene så lavt at dere lykkes – enn å sette de for høye slik at dere mislykkes – så både du og hunden blir fortvilet! Jeg bruker å gå helt tilbake til bare det å tilby kontakt/sitt eller andre kjente atferder når vi er på nye steder, og det har hjulpet meg veldig i treningen og hverdagslydigheten. De tar rakst kontakt med meg på nye steder, og følger med på meg i ny og ned – så de vet jeg er med.
Når du skal lære hunden noe, bør du ha flere forsterkere å velge mellom. Du bør ha flere forsterkere av middelskvalitet å velge mellom, og minst en forsterker av veldig høy kvalitet. Forsterkere med lav kvalitet (kos og klapp, bare ros som ikke følges av noe annet) er ikke så interessante å bruke i konkurranserettet lydighetstrening, eller ved innlæring av ulike ting – synes nå jeg iallefall!
Varier kvaliteten på belønningen etter hvor mye forstyrrelser det er rundt. Skal du trene innkalling med mye forstyrrelser – så øk kvalieten, da nytter det ikke bruke tørre tørrfòr kuler til en kresen hund! Er det en vanskelig setting – som feks et hundekurs, så bør en øke kvaliteten til feks små pølsebiter, karbonadebiter og lignende; mens når en trener hjemme i stua, kan det være nok med tørrfòr kuler. Det er hunden som skal bestemme hvilken forsterker du skal bruke i treningen – ikke du. Liker den ikke svinekjøttbiter – så må du finne noe annet. MEN det kan og være at hunden din har det veldig godt. Skal en ha mye intensitet og iver – så kan det være greit at hunden ikke er stappmett når du skal trene. Jeg bruker bare å gi en liten mengde frokost når vi skal trene, slik at de er sultne når vi skal trene. Da er de sultne, yter litt mer, samt at de ikke blir feite!
På noen av kursene mine, bruker jeg å gi deltakerne en lekse, hvor de skal lære seg å bli kjent med hunden sin «ønskeliste! Dette er viktig, da det er nøkkelen til treningen!
Hva kan belønningen være?
Kombiner godbiter med belønning av verbal ros som «Bra» «Dyktig», Noen bruker stemmen og noen bruker klikker. Bruk det som passer best for deg og din hund. Fysisk ros kan du også bruke, er hunden din glad i og bli klappet og dyttet litt i, gjør dette. Bare det er positivt! Godbiter kan være alt fra Frolikk til biff, alt ettersom hva du liker og bruke og hva som får frem rett atferd hos hunden. Så, hva får din hund til å ville følge mest mulig med på deg? Her har du en hjemmelekse, hvor du skal plukke ut hundens topp 10! Her kan du velge mellom ulike matsorter, leker eller berøring. Ranger fra 1-10 hvor 1 er best, og 10 er forsterkeren som virker minst av di du har prøvd. Jeg har valgt ut fem stykker som du skal prøve, de resterende fem velger du ut selv!
Hva?
Karakter 1-10 Hvordan så du at hunden likte den best?
Klø på halsen, Ball, Tòrforbit, Pølsebiter, Gulrot, (resten av rutene er for dine forslag, prøv ulike ting)
Når du er nye steder, kan det være lurt og bruke bedre belønninger enn du bruker innendørs hjemme . Det skal virkelig være kult å velge deg foran mange andre forstyrrelser!! Hunder gjør det som er mest hensiktsmessig for dem utfra erfaringer-på godt og vondt. Tenk over alle konsekvensene over tingene hundene gjør. Gjør de noe du ikke ønsker – hvorfor fortsetter de med det? Blir det belønnet av noen form? (husk at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet). Hvis feks hunden hopper på deg, og du dytter den ned og roper nei til den – så kan dette for noen hunder anses som en belønning – da er kanskje det beste å belønne hunden føøør de hopper, eller rett å slett snu ryggen til den når den hopper. Det kan være lurt å trene litt hver dag – på ett eller annet. Vær konsekvent i hverdagen, og er dere konsekvent, så vil hundene bli slike dere ønsker. Vær rettferdig og et vanedyr (konsekvente vanedyr: vi gjør alltid slik at det lønner seg å gjøre det vi vil).
«Ingen hunder er lydige mot eierne sin, de er lydige mot læringslovene»
Karen Pryor.
Når en adferd fører til noe for hunden, noe som gagner den, (en positiv forsterker) blir tilført, og adferden blir mer sannsynlig, kalles dette for positiv forsterkning. Dette vil si, at atferder som «lønner seg» vil bli mer sannsynlige – vi vil få mer av disse.
Eksempler på positiv forsterkning: Hunden setter seg ned – den får en pølsebit – Det blir mer sannsynlig at hunden legger seg igjen. Hunden trekker i båndet – forsterkeren er at hunden får gå fremover å snuse på det den vil – konsekvens: hunden vil fortsette og trekke for dette lønner seg. Hunden tigger når du spiser – den får mat av og til – det lønner seg og tigge. Tiggingen blir mer sannsynlig. Hunden tar kontakt med deg nye steder – du belønner med en leke – sannsynligheten for at hunden søker kontakt med deg nye steder øker.
Kontinuerlig forsterkning (belønning hver gang) er den desidert beste måten å etablere ny adferd hos et individ (Chance, 1994). Der er også den tryggeste måten å oppdrettholde atferd på (Bailey, 1998). Når jeg begynner å lære hundene noe nytt – starter jeg med å belønne små, små deler av atferden, eller belønne atferden hver gang. For eksempel at jeg belønner sitt hver gang i starten, før så etterhvert å strekke tiden på hvor lenge hunden blir sittende. Men når hunden kan atferden godt, og sitter 8 av 10 ganger jeg sier sitt – så kan jeg gå videre – til å kanskje øke forstyrrelsene rundt, eller hvor lenge hunden sitter – men en kan også da begynne å trekke ut belønningen. At hunden får belønning den 3 gangen du sier sitt, så kanskje hver andre gang, så femte gang osv. At hunden aldri vet når den kommer – men at det kommer. Dette kalles variabel forsterkning. Forsøk har vist at variabel frekvens (godbit ikke etter en fast rytme) er den beste strategien for oppdrettholdelse av høy intensitet og frekvens av adferd (svartdal&Flaten, 1998). Får du sjokolade hver eneste dag – er den like god som hvis du får den en dag i uka??
Når man ønsker å strekke på «forsterkningsstrikken»på hvor ofte hunden skal få godbit for en atferd, må dette gjøres ytterst forsiktig for at ikke atferden skal forstyrres eller forsvinne. Når en øvelser er ferdig innlært er det mulig å få hunden til å jobbe mer eller lengre for hver forsterker. Ferdig innlært vil for meg si; at 8 av 10 ganger du sier feks kom, så kommer hunden. Eller at den setter seg 8 av 10 ganger du sier sitt. Det er dette vi benytter oss av i all trening og alle konkurranseformer med hund, vi trenger at hundene kan gjøre mer enn en atferd av gangen – samt at den ikke gir opp hvis den ikke får en godbit når den gjør noe. Mange hunder er rett å slett ikke vant til åg gjøre flere ting etter hverandre, og blir helt paff når eier plutselig ikke gir den godbiten som den alltid får. MEN dette er noe en burde gjøre, strekke ut utholdenhet; både for hundens selvtillitt, mentale utholdenhet og for å aktivisere den – samt at det hjelper veldig bra i de fleste situasjoner: som feks juletider når det er mye besøk og ståk rundt omkring. Du merker kanskje selv at, selv om det er utrulig hyggelig med mye besøk, så er det slitsomt på det «mentale». Slik er det for hundene også. Jo mer gorstyrrelser, jo vanskeligere er det: og det må vi ta hensyn til. VI kan ikke forvente at en hund som kun har trent sitt på stuegulvet – kan sitt i alle og enhver situasjon utfor huset. slik fungerer det rett å slett ikke. Dette må de lære. De må lære seg å generalisere atferdene på nye plasser, venne seg til at det lønner seg å være like lydig i skiløypa som på parkeringsplassen – som på treningsplassen. Dette gjør du ved å trene nye steder støtt og stadig, og oppsøke nye, spennende ting for deg og hunden din. Samt at du er flink til å senke kriteriene dine når dere kommer på nye steder.
Men nok om det – det kunne vært et eget blogginnlegg bare om det – nå tilbake til hvordan vi kan bruke variabel forsterkning for å få en solid atferd:
Vi må gi hundene en gradvis økning av antall utføringer før forsterkningen kommer. Men en må ikke øke for raskt! litt og litt og litt. Hvis man går fram for fort: så kan man ende opp med å kjede på feil som man ikke ønsker!! Feks en hund som akkurat har lært å gå noen meter fri ved fot er ikke klar til å gå en øvelse med samme vanskelighetsgrad som en elitehund. Hunden vil da nok raskt snu over til atferd som å snuse i bakken, sende dempende signaler eller være uoppmerksom – ikke av ren «faenskap» som mange mener, men vis man forlangte så mye av en hund som faktisk ikke kan det! Slik «uønsket» atferd kommer ofte når hunden synes det blir stilt for høye krav, vi er urettferdige med hva vi forventer/eller rett å slett trur at hunden kan det og kanskje blir vi litt stiv i maska. Øk krava bittelitt for hver gang dere trener – å snart har du en fantastisk lineføring/frivedfot.
Hvis en ikke trener konkurranselydighet; men ønsker å øke utholdenheten til sin hund, så øker en kriteriene på feks innkalling litt og litt:
1. Hunden ser på deg -> du roper -> får belønning for å komme.Gjør dette 1-3 ganger. 2. Hunden ser en annen vei -> du roper -> får belønning for å komme. 3. Den er litt opptatt med noe -> du roper -> belønning for å komme. 4. Den er ganske opptatt med noe – du roper -> den kommer -> belønning. 5. Noen forstyrrer den litt med å gå mot den, hilse svakt, eller lignende forstyrrelse (ikke for mye) -> du roper -> den kommer -> du belønner.
Etterhvert når du har gjort dette i mange ulike settinger, på mange ulike steder: så kan du begynne å bare belønne den for annenhver innkalling, så hver fjerde, så plutselig hver innkalling, så annenhver, så hver syvende – UFORUTSIGBARHET er stikkordet til å få knallgode atferder! Hunden skal aldri vite NÅR den får, og HVA den får! Jeg bruker å gradere belønningene mine: det vil si: at hvis hunden min: når jeg roper «kom» snuser litt i bakken og kommer tuslene: så kan jeg si «feil, det var bra, men ikke bra nok til å få godbit». også går vi bare videre. Eller han kommer luskene – får en godbit. MENS hvis jeg roper, han snur på flekken og kommer gallopperende inn til meg – da belønner jeg også derretter: med å leke med han, leke med godbitene, bølle litt på han eller annet som han virkelig liker – for dette vil jeg jo ha mer av!! Det er endel detalj forskjeller på hvordan man får kjedet sammen en bra øvelse i feks lydigehtskonkurranser, enn hverdagslydigheten, da man har ulike kriterier, mål og er ofte flinkere å være konsekvent når en trener økter – enn man er når man trener i hverdagen. Men det aller viktgste, uansett hva – tenk over hva du vil ha – hvordan skal du få det – og lag deg en plan på hvordan du skal oppnå det. Det kan være lurt å sette opp en kriterieliste på ting i begynnelsen – så du vet når du skal gå videre til neste ting. En kriterieliste for bli sittende kan feks være slik:
– Hunden setter seg ved hjelp av lokking eller frivillig – belønner, hunden sitter i 2 sekunder før belønningen kommer, 4 sekund, 6 sekunder, 8 sekunder osv.. Så setter man på forstyrrelser, og går ned på kriterene på hvor lenge hunden skal sitte igjen: hunden setter seg frivillig med forstyrrelser – hunden sitter i 3 sekunder med forstyrrelser osv.
Men man holder seg på hvert punkt 3-5 godbiter feks, slik at det blir gjentatt og man ikke går for fort fram. Og går man for fort fram, så går man bare litt tilbake på planen. ikke verre enn det. Når hundene mine feiler/de klarer ikke utføre atferden jeg ønsker, så ser jeg om de feiler enda engang (2 ganger er greit), men lar de ikke feile den tredje gangen. Da gjør jeg ting litt lettere istedenfor.
Med å skrive opp slike kriterielister, blir du flinkere som hundeeier og legge tilrette slik at dere lykkes i treningen. Og er du flink i å sette kriterier – så kommer du utrulig langt med å få en så lydig hund som du ønsker. Rette kriterier og rett belønning er nøkkelen…
VIKTIG: En feil = jeg sier hei og hå, går tilbake til hunden, får frem en ny ligg og gir den en ny sjanse = går ifra når den har lagt seg. To feil = jeg gjør det lettere, minker kriteriene, altså hunden må ligge kortere tid, jeg står nærmere, mindre forstyrrelser rundt..
Dette gjelder også hvis man forlanger like mye av hunden hjemme i stuen, som i sentrum på en lørdags formiddag! Vi må legge tilrette slik at hund og hundefører lykkes. Feiler vi en gang kan du prøve på nytt, kanskje var det bare tilfeldig, feiler den en gang til – legg lettere kriterier til hunden, forenkle øvelsene!! Begynn med kontakt og belønn alt det hunden tilbyr til deg, hovedfokus med mange forstyrrelser er at hunden skal synes det er kult å jobbe med deg! Når du trener på at hunden skal bli flinkere til en ting – feks fri ved fot – det å holde posisjon på din venstre side – strekk «strikken» gradvis, litt hver økt – men ikke så mye at du får snusing og tull. Snuser hunden – AVBRYT; si feil med glad stemme, eller «le av hunden» og prøv på nytt. Fortsetter du da, blir denne snusingen endel av en kjede. Kontakt – snusing – kontakt – belønning. Den lærer ikke da bare kontakten, men hele kjeden. Ved snusing, avbryt og legg til litt lettere neste gang. Belønn litt raskere – gå litt lengre fra forstyrrelsene, eller kanskje øk kvaliteten på belønningen. Samme gjelder med feks dekk og bli – i starten belønner vi for nedligget (det at faktisk hunden legger seg), så holder vi tilbake godbitene litt lenger for hver godbit,kanskje seriebelønner vi (flere godbiter etter hverandre), slik at hunden lærer at den skal holde posisjonen.
Så, oppsummert: så er det viktig å velge hvilken belønning du skal bruke. Skal en ha mye intensitet og fart – så er kanskje leke noe en burde belønne med – mens skal en trene en rolig bli øvelse eller andre ting du ønsker hunden litt rolig i – så kan mat være det optimale. (men dette er jo såklart individuelt, noen hunder liker ikke leke- og da er det ingen vits å tvinge den til det, det skal være en ting som hunden ser på som en belønning). Når en bruker mat er det viktig å velge godbitkvalitet etter hvor mye forstyrrelser det er rundt. Skal du trene mitt i sentrum en lørdags formiddag- øk belønningskvaliteten slik at den er høy, slik at du overgår det som er rundt. Bruk feks biter av kjøttkaker, pølser, blodpølse ++. Mens skal du trene innendørs, hjemme uten noen forstyrrelser kan det være nok med tørrfòr. Men det viktigste av alt – er å være flink å legge tilrette slik at dere lykkes. Legg kriteriene etter hvor dere er i treningen – hvor dere trener – og hva hunden er vant med. Noen hunder er spesielt belastet i miljøer med folk i feks (de er kanskje meget usikker på folk). Da vil denne hunden bruke enormt med energi bare på å faktisk fungere i dette miljøet, og da er det viktig at du som hundeeier senker kriteriene så lavt, at hunden faktisk lykkes. Tren korte økter, bruk belønninger det er verd og jobbe for – sett riktige kriterier – og sist, men ikke minst: ha det artig og prøv deg frem 🙂
Kilder: lydighetstrening i teori og praksis av Cecilie Køste og Morten Egtvedt, klikkertrenig for din hund av Cecilie Køste, læringspsykologi av Magne Arve Flaten og Frode Svartdal
skoyhundeskole.wordpress.com 
For et informativt og grundig skrevet innlegg! Kjempefin blogg du har, mye informasjon å hente her 🙂 Og du tenker veldig likt som meg når det kommer til hundetrening 😉
takk for tilbakemelding!!:D