Da har vi endelig ankommet Hammerfest. Ble noen timer kjøring, 450 km tilbakelagt på turen. Vi bestemte oss for å ta oss en helg i Alta for å hilse på familien.
Kalix var så flink hele turen og sov, vi hadde mange lufte turer så han fikk tisset, spist og koset seg i finværet. (for det var jo selvfølgelig sol den ene dagen vi skulle kjøre).
I Alta var jeg og mitt kjære søskenebarn Julie å gikk tur i en flott turløype i skogen. Kalix måtte selvfølgelig være med, men slitsomt for små bein og gå så langt, så han fikk «haik» i sekken. Fornøyd gutt som var glad og være med og se! Han er så flink, og finner seg i alt tullet den der matmoren finner på. Været var ikke til og klage på, ble tilogmed litt solbrent! Å Heldig som jeg var fikk jeg med meg ikke mindre enn fem gnagsår på turen…..
Min tante Kirsten som vi bodde hos har en fantastisk stor hage. Kalix sprang rundt som en gal, og syntes nok det var litt bedre enn det gjørme hullet jeg har utfor huset….. Kalix fant ut, til sin store glede at naboene hadde en Schæfer hanne på 13 uker. Disse fant virkelig hverandre og lekte som bare det. Den stakkars lille shæferen hadde vært så uheldig på sine første uker. Først var han født med knekk på halen, for så å få kneet ut av ledd, for så å få albuen ut av ledd – for han så spiste bark og ikke fikk til å gjøre fra seg – og måtte operere da og! Tre operasjoner for en liten gutt på så kort tid..! Man kan jo undre seg om det er noe feilbygning på shæferne når de får kneet og albuene ut av ledd?? Eller var det kanskje bare ett engangstilfelle med denne valpen? Hvem vet, men man skal passe på hvilket oppdrett man tar fra! Damen som eide denne lillegutten var i allefall glad hun hadde ordnet forsikring på gutten sin!!
Idag har vi fartet rundt som bare det. LilleGutt har fått opplevd masse, og fått mange inntrykk.Vi var blant annet hos dyrlegen med en stakkars død katt jeg fant i hagen. Når jeg først var der oppe, utnyttet jeg det til å trene litt sitt, ligg og bli utfor hestene. For meg var det viktig å få Kalix til å fokusere på meg når hestene sprang og lekte atmed oss. Han var kjempe flink! Litt usikker i starten, men når han forsto at de ikke var farlige og ville springe han ned gikk det supert!
Senere ble jeg med Cecilie, Kirsti og Mette og trente. Jeg og Kalix trente Kontakttrening, lineføring, dekk og sitt. Jeg kommanderte rundt Cecilie i klasse 2 programmet, Kirsti i klasse 3 programmet, og Mette i Elite programmet. Flinke var di! Håper det går bra i Lakselv på konkurransene!!!
Med Kalix har det vært lite målrettet trening i det siste, jeg har hatt full eksamens tid og så har vi reist mye. Hovedfokuset har vært burtrening og renslighetstrening, samt det å hilse på masse snille folk. For meg er sosialisering det viktigste i di første månedene, så får den målfokuserte treningen komme i rekke nr to.
Jeg tenkte og forhøre meg i Skyteklubben her i Hammerfest, å finne ut når de skulle ha skytetrening , så jeg kan være å spasere på fjellet rundt for å venne lilleGutt til skuddene. I mine øyne er det viktig å ha en hund som ikke er redd høye, bråe og voldsomme lyder. Ønsker at han skal ønske å springe mot – og ikke fra dem. Foreløpig ser det bra ut, han elsker bråk – som når jeg mister kasserollene i bakken («helt tilfeldig»), løper han rett bort og lukter. Men dette er noe som ikke kommer til å bli opprettholdt hvis han ikke utsettes for lyder. Derfor skal vi dra og sosialisere atmed skyttebanen, på arbeidsplasser og lignende.
Legg igjen en kommentar